Tur med guide til Bertelberget

Hør historien og se stedet smeden Bertel Olsen fant og utvant sølvholdig blyglans allerede på slutten av 1600 tallet. 2 1/2 timers guidet vandring og historiefortelling. Fra 795,- pr. person.

Sommerdagen er god og varm. Men her oppe over Gruben i Mo I Rana, er lufta litt friskere, både fordi vi er høyere, men også fordi det er litt mere trekk i lufta her oppe. Men det er en deilig dag for en tur i skog og mark. Vi hører knitringen fra kraftverket hele veien opp til stien, men etter hvert avtar dette og naturens lyder tar over. Spoven, Bjørkefinken og Løvsangeren konkurrerer om å synge vakrest. Og er vi heldig, så skvetter det kanskje opp ei lirype framfor oss også. Stien vi går er godt brukt, så det er tydelig det har vært stor aktivitet i området i lang tid. Artig å få vite om tidligere tiders bruk av mineralene de fant i naturen.

Vi parkerer ved kraftverket på Anleggshammeren og går oppover veien til der vi tar av mot Bertelberget. Veien er ganske flat, og stien videre går litt opp og ned, men ikke verre enn at det er lett å følge den. Det er en svært god sti til å begynne med, men en må alltid ta til høyre når stien deler seg, selv om det ser brattest ut, ellers risikerer man å havne på feil plass. En liten varde ligger på en topp, akkurat som at den forteller at vi er på rett vei.

Smeden Bertel Olsen (1654-1701) var den første som fant sølvholdig blyglans i Mofjellet. Det ble kjent at han smeltet bly, og at blyet var sølvholdig. Folk i omegnen begynte å snakke om gruvedrift i Mofjellet. Dette var på en tid der det ble skjerpet etter mineraler flere plasser i Rana. Sølvgruva i Nasa var allerede i drift.

På den tiden kom det aldri til noe gruvedrift av blyglansen i Mofjellet, men man må anta at Bertel Olsen fortsatte å bryte blyglans og smelte den.

Området som Bertel Olsen hadde brutt malm var godt kjent, men det var ikke før i 1729 at det ble befart av bergmester Henning Irgens fra Røros Kobberverk. Han kunne bekrefte at Bertel Olsen hadde brutt malm der, og at malmen var langt hardere enn vanlig bly.

Det skulle enda gå mange år (1852) for at forekomsten i Bertelberget ble registrert i henhold til bergloven. I 1860 ble det dannet et selskap ved navn Ranens Bly og Sølvverk. Arbeidskraften var en blanding mellom lokale folk og erfarne gruvearbeidere fra Røros.

Hovedgruva ble drevet som en dagstoll og fulgte fallet på ertsen (malmen) inn i fjellet. Etter et par års drift var de kommet 48 meter inn i fjellet og det relativt smale blyglansbåndet var da utdrevet. På samme tid fikk de vanninntrengning i gruva. Det finnes kobbermalm i samme forekomsten, men den hadde lav salgsverdi og dermed også liten interesse for å drives ut.

I området øst og vest for gruva finnes det flere røsk (prøvedrifter). Disse stammer fra 1909. Hva som ble resultatet fra disse røskene vet jeg ikke, men vet at etter vinteren dette året har det ikke vært noen annen drift på forekomsten der oppe. Mest sannsynlig er det fortsatt drivverdige forekomster på dypet der.

I dag seg man tydelige tegn på gruvedriften som en gang var der oppe. Tipphaugen utenfor hovedgruva ser man på god avstand før man kommer dit. Restene etter smeltehytta er også godt synlig i terrenget. Jobben i smeltehytta var en farlig og utrivelig jobb der de fleste som jobbet der ble sterkt skadet av blydampen. Vi møtes ved Statkrafts anlegg på Anleggshammeren ovenfor Gruben, og går videre derfra. Turen går i forholdsvis lett terreng, og vi vil bruke ca. 4 timer til sammen. Oppe ved den gamle gruva, tar vi oss en liten matbit, før vi går tilbake.